Rett ut brutalt og ærlig: Jeg hater sjalusi!
Om det ikke er roten til alt ondt er det pokker ikke langt unna.
Jeg er ikke så sjalu nå lengre, det hender, men jeg vet å kontrollere det. Men, jeg var ekstremt sjalu en periode. Alle meldinger partneren min fikk skulle jeg vite hvem var fra og hva det stod, gjerne også hvorfor hun skrev det hun skrev og hva han svarte.
Nå hadde jeg en partner som var ekstremt sjalu selv, så han ville vite akkurat det samme om meg. Og dæven så irriterende da! Jeg fikk ikke snakket med noen uten at han skulle vite HVA vi snakket om og hvorfor. Hadde jeg besøk da han var på jobb mente han bestemt at jeg hadde vært utro osv.. Siden jeg fikk føle selv hvor gruelig irriterende dette var bestemte jeg meg for å gjøre noe med det selv. Jeg kunne jo ikke akkurat be han skjerpe seg da jeg ikke var det grann bedre. Jeg tok tak i det og i dag er jeg svært lite sjalu egentlig. Det hender jeg kan kjenne det vel kjente grønne monstret komme snikende også men da gjør jeg det faktisk så enkelt at jeg bestemmer meg for å stole på partnern min.
Jeg har funnet noen snedige linker om sjalusi også jeg som jeg legger ut her som du kan ta en titt på så kan du jo tenke igjennom selv hvordan du er.
Helsenytt. (artikkel).
Doktor online. (spørsmål og svar).
Psykisk helse. (artikkel).
Dagbladet. (artikkel,tenk og være paranoid da du er i et forhold med sjalu partner. ;) ).
Ung1881. (artikkel).
Clear Harmony. (fakta side).
Samliv. (kort artikkel).
Sitater. (ordtak og sitater ang sjalusi).
Skulle du nå behøve flere sider for å forstå hva sjalusi er og hvorfor du bør begrense den så husk: google.com is your friend!
torsdag, januar 11, 2007
Paranoia.
Tenkte jeg skulle ta for meg paranoia denne gangen. Jeg har fått diagnosen selv og vet hva man har og kjempe mot da man har denne "sykdommen" så tenkte jeg skulle putte inn litt god og nyttig info om det her. Legger ved info om hvordan jeg ser på ting og linker til fine steder du kan lese mer om dette.
Vi begynner med linker:
Nettpsykologene. (masse fin info om flere forskjellige personlighetsforstyrrelser.).
Lommelegen. (Info om flere personlighetsforstyrrelser her også).
Nettpsykiater (Dansk side som inneholder en del info).
Psykisk helse. (mer om psykoser generelt).
Flere linker kommer etterhvert.
Noen av dere synes helt sikkert disse linkene kan være ganske så intressange og ikke minst lærerrike. Enkelte av de er også det føler jeg, men jeg synes likevel slike sider gir litt feil intrykk.
Vi ser støtt og stadig i diverse filmer,da gjerne komedier, paranoide personer so mspringer rundt og er filmens store hoffnarr. Man hører om mennesker som har "klikka" og flydd på noen tilsynelatende uten grunn osv.. Jeg forstår humoren, jeg kjenner meg godt igjen i enkelte av situasjonene selv. Og jada, jeg har nok selvironi til og kunne le av meg selv.
Men likevel synes jeg det er viktig og huske at dette er ikke en lidelse man skal spøke med eller ta for lett på. Jeg for min del brukte lang tid på å tørre og fortelle folk om diagnosen min, jeg syntes jeg så hvordan de ville hånle og baksnakke meg i lang tid etterpå. Nå har jeg, til legens store forundring og min store lettelse, fortsatt nok logisk sans til og kunne se og skjønne når jeg innbiller meg ting. Jeg klarer fortsatt i stor grad og skjønne forskjellen på fantasi og virkelighet. Men det er ikke lett.. Som da man tar seg en tur ut på pub, alle menneskene i den puben er ute etter og gjøre meg vondt, jeg kan ikke gå fra drinken, de har putta gift i den! Om jeg da er så uheldig(dum) at jeg går fra den fordi jeg skal ut og ta meg en røyk f.eks, så er det nyttesløst for meg og drikke av den da jeg kommer inn. Det er to personer jeg stoler på at passer på ølen min og det er kjæresten og bartendern. Jeg blir fysisk dårlig av og forsøke og drikke av en øl jeg ikke har hatt 100% kontroll på hele tiden.
Samme om min mor,jada min egen mor, lager middag og jeg ikke får stå å se på, jeg kan ikke spise den. Jeg blir ikke dårlig av selve maten men jeg blir dårlig fordi jeg tror så hardt på at damen prøver å forgifte meg.
Hvilken grunn hun skulle ha til og gjøre noe slikt? Jeg er sikker på jeg kan finne 100, men jeg tviler på det ville blitt særlig intressang lesning.
Jeg kan også ha problemer med og takle tempramentet mitt, jeg har alltid vært en rolig person med en laaaang lunte, aldri vært i bråk, sjeldent sint osv.. De siste årene derimot hisser jeg meg opp mye fortere enn før. Jeg merker at jeg har problemer med å ikke fly rett i ansiktet på personen som irriterer meg og jeg vet at om jeg først tyr til vold, så vil jeg få alvorlige problemer med og gi meg igjen.
Jeg vil dog ikke ta liv og har derfor valgt og gå vekk fra hva nå enn det er som gjør meg sint. Jeg har også informert familie og venner at om jeg blir såpass sint at jeg går min vei så følg for all del ikke etter!
Og her tror jeg folk burde begynne og skjønne hvorfor man ikke burde ta så lett på paranoia, det er ikke bare det at det er et problem for den som lider av det, det er også et problem for alle mennesker denne møter. ALLE er farlige, ALLE er i stand til og skade deg, og ALLE vil mest sannsynelig gjøre det da du står med ryggen til. Så, da snur man ikke ryggen til.
Mer kommer.
Vi begynner med linker:
Nettpsykologene. (masse fin info om flere forskjellige personlighetsforstyrrelser.).
Lommelegen. (Info om flere personlighetsforstyrrelser her også).
Nettpsykiater (Dansk side som inneholder en del info).
Psykisk helse. (mer om psykoser generelt).
Flere linker kommer etterhvert.
Noen av dere synes helt sikkert disse linkene kan være ganske så intressange og ikke minst lærerrike. Enkelte av de er også det føler jeg, men jeg synes likevel slike sider gir litt feil intrykk.
Vi ser støtt og stadig i diverse filmer,da gjerne komedier, paranoide personer so mspringer rundt og er filmens store hoffnarr. Man hører om mennesker som har "klikka" og flydd på noen tilsynelatende uten grunn osv.. Jeg forstår humoren, jeg kjenner meg godt igjen i enkelte av situasjonene selv. Og jada, jeg har nok selvironi til og kunne le av meg selv.
Men likevel synes jeg det er viktig og huske at dette er ikke en lidelse man skal spøke med eller ta for lett på. Jeg for min del brukte lang tid på å tørre og fortelle folk om diagnosen min, jeg syntes jeg så hvordan de ville hånle og baksnakke meg i lang tid etterpå. Nå har jeg, til legens store forundring og min store lettelse, fortsatt nok logisk sans til og kunne se og skjønne når jeg innbiller meg ting. Jeg klarer fortsatt i stor grad og skjønne forskjellen på fantasi og virkelighet. Men det er ikke lett.. Som da man tar seg en tur ut på pub, alle menneskene i den puben er ute etter og gjøre meg vondt, jeg kan ikke gå fra drinken, de har putta gift i den! Om jeg da er så uheldig(dum) at jeg går fra den fordi jeg skal ut og ta meg en røyk f.eks, så er det nyttesløst for meg og drikke av den da jeg kommer inn. Det er to personer jeg stoler på at passer på ølen min og det er kjæresten og bartendern. Jeg blir fysisk dårlig av og forsøke og drikke av en øl jeg ikke har hatt 100% kontroll på hele tiden.
Samme om min mor,jada min egen mor, lager middag og jeg ikke får stå å se på, jeg kan ikke spise den. Jeg blir ikke dårlig av selve maten men jeg blir dårlig fordi jeg tror så hardt på at damen prøver å forgifte meg.
Hvilken grunn hun skulle ha til og gjøre noe slikt? Jeg er sikker på jeg kan finne 100, men jeg tviler på det ville blitt særlig intressang lesning.
Jeg kan også ha problemer med og takle tempramentet mitt, jeg har alltid vært en rolig person med en laaaang lunte, aldri vært i bråk, sjeldent sint osv.. De siste årene derimot hisser jeg meg opp mye fortere enn før. Jeg merker at jeg har problemer med å ikke fly rett i ansiktet på personen som irriterer meg og jeg vet at om jeg først tyr til vold, så vil jeg få alvorlige problemer med og gi meg igjen.
Jeg vil dog ikke ta liv og har derfor valgt og gå vekk fra hva nå enn det er som gjør meg sint. Jeg har også informert familie og venner at om jeg blir såpass sint at jeg går min vei så følg for all del ikke etter!
Og her tror jeg folk burde begynne og skjønne hvorfor man ikke burde ta så lett på paranoia, det er ikke bare det at det er et problem for den som lider av det, det er også et problem for alle mennesker denne møter. ALLE er farlige, ALLE er i stand til og skade deg, og ALLE vil mest sannsynelig gjøre det da du står med ryggen til. Så, da snur man ikke ryggen til.
Mer kommer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)