Studieblogg!

jarra, jeg synes det var svært så festlig og lese hva som foregikk i hodet mitt for tre år siden(mulig fordi jeg er pittelitt overtrøtt) såååå jeg gidder ikke slette det.
Nå skal det derimot ikke handle om psykoser,sexlidelser og fylleangst men skole,studier og karakterer!
Mest for å motivere meg selv egentlig men føler du for å følge med så værsego!

I dag har jeg fått ting i system igjen etter en lengre periode så selve lesinga begynner i morra.
Foreløpige karakterer: 3-3-4-4-5-5-6 ,det går fremover!:D

Bråkmakere.

Ja,da er turen kommet til bråkmakere. Disse idiotene som reiser ut på byen kun for og bli drita og bråke med en eller annen stakkar som kommer i deres vei.

Jeg var ute natt til 1 mai,som så mange andre hadde jeg det kjempe koselig på begynnelsen av kvelden. Folk hadde det gøy,skravlet,drakk og danset.
Litt senere på kvelden begynte derimot enkelte og bli litt mer aggressive.
Det ble bråk på den ene pubben,jeg var tilfeldigvis i nærheten akkurat da fordi jeg så etter en sjåfør som kunne kjøre meg hjem. Helt plutselig og ut av det blå blir jeg kasta inn i et tre.. Det viste seg at han som gjorde det _egentlig_ skulle ta en kar som stod på andre siden av meg. Men så hvorfor i alle dager kunne han ikke gå rundt meg da? Greit jeg ikke er veldig liten men jeg tror han skal klare og passere meg ganske kjapt om han hadde hatt lyst.

Stakkarn som denne gutten som løp meg ned _egentlig_ var ute etter fikk grisebank og havnet på sykehus med et par tenner mindre. Det var visst opptil flere folk som hadde kommet til for og ta denne karen,ingen spes grunn.Annet enn at de skulle "støtte" denne andre karen.

Så jeg lurer: Hva er galt med folk i dag?? De må være _minst_ 3 mot en for at de skal våge og bråke, og etterpå skryter de av de klarte og ta denne ene stakkarn.. Hva i alle dager er tøfft med at 3-4-5 etc gutter klarer og ta EN annen?? Og hva er gøy med og gjøre slikt? "jippi!jeg knuste en kjeve og brakk en arm på et annet menneske!".... Jeg synes det nesten er på grensa til psykopatiske tendenser.. Hvem andre får vel "tenning" av vold mot andre mennesker enn en/ei som er psykisk syk?
Er det alkoholen som får frem dette i folk? Hvorfor drikker de da i så fall?

Jeg er fristet til og tro at alkoholen blir brukt som en unnskyldning for og oppføre seg på en måte man _vet_ er lite akseptert blandt andre.

Noe som igjen bringer meg til dette med og stå for egne meninger.. Om jeg ikke liker en person,og denne personen kommer bort til meg og spør:Har du noe imot meg? Så sier jeg enkelt og greit: Ja! Det er to bokstaver,det er slettes ikke vrient og si. Trenger de og få en grunn? Nei! De har fått svar på spørsmålet.Enkelt og greit.. Man trenger ikke noe: "Nei jjeg liker deg ikke fordi....". Og om denne personen tilfeldigvis skulle spørre deg om hvorfor,ja så kan du selv velge om du vil si det,eller lavære. Og har du en faktisk grunn til og ikke like noen så ser jeg ikke problemet med og si dette? Man kan ikke bli likt av absolutt alle!

Og lyve,eller bruke alkohol/rus som en unnskyldning for og oppføre seg dårlig,det synes jeg vitner om et veldig svakt og patetisk menneske.

Ærlighet!

Det er visst svært såå vanskelig og være ærlig har jeg skjønt,og dette begynner virkelig og irritere meg!

Jeg er selv en veldig ærlig person,brutalt ærlig vil kansje noen si men likefullt ærlig.Og jeg må innrømme at jeg faktisk er litt stolt over at jeg har den egenskapen.. Jeg er så dritt lei av at folk aldri kan si hva de mener,da de mener det. De må gå rundt grøten eller regelrett juge.

eksempel: Jeg var ute med exen i går, vi fikk lyst på nazh, samtidig hadde jeg besøk av en kamerat som ventet på at jeg skulle komme hjem,exen og denne kameraten går ikke overens i det hele tatt så jeg spurte derfor om kameraten kunne reise hjem eller om han heller ville at jeg skulle komme hjem alene. Kameraten min sier da at det var greit,han kunne reise.. Så blir han potte sur,går og klagter til mor og søstern men nekter og snakke med meg(oppmerksomhetssyk kansje?).. Kunne han ikke bare si: Nei jeg synes ikke det er greit men du gjør som du vil.

Annet eksempel: Jeg har ei venninne, vi har kranglet en del før men hadde nå endelig ordnet opp. En av grunnene til at vi kranglet var fordi jeg ble sammen med en fyr hun var forelsket i,jeg visste ikke at hun var forelsket i han, men så ble vi da venner igjen, trodde jeg..
Nå viser det seg at hun har vært falsk hele tiden, for da det ble slutt mellom meg og denne fyren hadde venninna mi og han snakket sammen,og hun hadde fortalt at hun fortsatt gvar sint på meg pga dette,og hun mente at jeg bare var sammen med han fordi han kjæpte ting til meg(!!).. Hvorfor kunne hun ikke si det til meg?

Jeg er så møkka lei av at folk aldri klarer og si hva de mener, er det frykt for å få kjeft? Eller føler de at det de egentlig mener er feil?

Nymfomani

Etter og ha kommet tett på både den ene og andre typen med denne "sykdommen" fant jeg ut at jeg ville vite mer om hva den egentlig er, det eneste jeg visste før jeg faktisk kom innpå det, var at de er sexavhengige. Etter litt googling og samtaler med mennesker som lider av dete er jeg kommet frem til at det kansje ikke er så mye sexen de er avhengige av men følelsen av og bli godtatt/begjært og en bekreftelse på at man er attraktiv.
Jeg har alltid lurt på hvordan dette må være for personen som lider av det, hva det kommer av og ikke minst om man kan gjøre noe med det.

Legger ved noen linker først til sider som omhandler temaet:
helsenett.no fin og utfyllende side.
(Fler linker kommer).

Etter litt research fant jeg også ut at nymfomani er betegnelsen på kvinner med overdreven kjønnsdrift, mannens betegnelse er Satyriasis, dog er begge "navn" foreldet av psykiatrien.

Mer kommer..

Sjalusi.

Rett ut brutalt og ærlig: Jeg hater sjalusi!

Om det ikke er roten til alt ondt er det pokker ikke langt unna.
Jeg er ikke så sjalu nå lengre, det hender, men jeg vet å kontrollere det. Men, jeg var ekstremt sjalu en periode. Alle meldinger partneren min fikk skulle jeg vite hvem var fra og hva det stod, gjerne også hvorfor hun skrev det hun skrev og hva han svarte.
Nå hadde jeg en partner som var ekstremt sjalu selv, så han ville vite akkurat det samme om meg. Og dæven så irriterende da! Jeg fikk ikke snakket med noen uten at han skulle vite HVA vi snakket om og hvorfor. Hadde jeg besøk da han var på jobb mente han bestemt at jeg hadde vært utro osv.. Siden jeg fikk føle selv hvor gruelig irriterende dette var bestemte jeg meg for å gjøre noe med det selv. Jeg kunne jo ikke akkurat be han skjerpe seg da jeg ikke var det grann bedre. Jeg tok tak i det og i dag er jeg svært lite sjalu egentlig. Det hender jeg kan kjenne det vel kjente grønne monstret komme snikende også men da gjør jeg det faktisk så enkelt at jeg bestemmer meg for å stole på partnern min.

Jeg har funnet noen snedige linker om sjalusi også jeg som jeg legger ut her som du kan ta en titt på så kan du jo tenke igjennom selv hvordan du er.

Helsenytt. (artikkel).
Doktor online. (spørsmål og svar).
Psykisk helse. (artikkel).
Dagbladet. (artikkel,tenk og være paranoid da du er i et forhold med sjalu partner. ;) ).
Ung1881. (artikkel).
Clear Harmony. (fakta side).
Samliv. (kort artikkel).
Sitater. (ordtak og sitater ang sjalusi).

Skulle du nå behøve flere sider for å forstå hva sjalusi er og hvorfor du bør begrense den så husk: google.com is your friend!

Paranoia.

Tenkte jeg skulle ta for meg paranoia denne gangen. Jeg har fått diagnosen selv og vet hva man har og kjempe mot da man har denne "sykdommen" så tenkte jeg skulle putte inn litt god og nyttig info om det her. Legger ved info om hvordan jeg ser på ting og linker til fine steder du kan lese mer om dette.

Vi begynner med linker:
Nettpsykologene. (masse fin info om flere forskjellige personlighetsforstyrrelser.).
Lommelegen. (Info om flere personlighetsforstyrrelser her også).
Nettpsykiater (Dansk side som inneholder en del info).
Psykisk helse. (mer om psykoser generelt).

Flere linker kommer etterhvert.

Noen av dere synes helt sikkert disse linkene kan være ganske så intressange og ikke minst lærerrike. Enkelte av de er også det føler jeg, men jeg synes likevel slike sider gir litt feil intrykk.
Vi ser støtt og stadig i diverse filmer,da gjerne komedier, paranoide personer so mspringer rundt og er filmens store hoffnarr. Man hører om mennesker som har "klikka" og flydd på noen tilsynelatende uten grunn osv.. Jeg forstår humoren, jeg kjenner meg godt igjen i enkelte av situasjonene selv. Og jada, jeg har nok selvironi til og kunne le av meg selv.

Men likevel synes jeg det er viktig og huske at dette er ikke en lidelse man skal spøke med eller ta for lett på. Jeg for min del brukte lang tid på å tørre og fortelle folk om diagnosen min, jeg syntes jeg så hvordan de ville hånle og baksnakke meg i lang tid etterpå. Nå har jeg, til legens store forundring og min store lettelse, fortsatt nok logisk sans til og kunne se og skjønne når jeg innbiller meg ting. Jeg klarer fortsatt i stor grad og skjønne forskjellen på fantasi og virkelighet. Men det er ikke lett.. Som da man tar seg en tur ut på pub, alle menneskene i den puben er ute etter og gjøre meg vondt, jeg kan ikke gå fra drinken, de har putta gift i den! Om jeg da er så uheldig(dum) at jeg går fra den fordi jeg skal ut og ta meg en røyk f.eks, så er det nyttesløst for meg og drikke av den da jeg kommer inn. Det er to personer jeg stoler på at passer på ølen min og det er kjæresten og bartendern. Jeg blir fysisk dårlig av og forsøke og drikke av en øl jeg ikke har hatt 100% kontroll på hele tiden.
Samme om min mor,jada min egen mor, lager middag og jeg ikke får stå å se på, jeg kan ikke spise den. Jeg blir ikke dårlig av selve maten men jeg blir dårlig fordi jeg tror så hardt på at damen prøver å forgifte meg.
Hvilken grunn hun skulle ha til og gjøre noe slikt? Jeg er sikker på jeg kan finne 100, men jeg tviler på det ville blitt særlig intressang lesning.

Jeg kan også ha problemer med og takle tempramentet mitt, jeg har alltid vært en rolig person med en laaaang lunte, aldri vært i bråk, sjeldent sint osv.. De siste årene derimot hisser jeg meg opp mye fortere enn før. Jeg merker at jeg har problemer med å ikke fly rett i ansiktet på personen som irriterer meg og jeg vet at om jeg først tyr til vold, så vil jeg få alvorlige problemer med og gi meg igjen.
Jeg vil dog ikke ta liv og har derfor valgt og gå vekk fra hva nå enn det er som gjør meg sint. Jeg har også informert familie og venner at om jeg blir såpass sint at jeg går min vei så følg for all del ikke etter!
Og her tror jeg folk burde begynne og skjønne hvorfor man ikke burde ta så lett på paranoia, det er ikke bare det at det er et problem for den som lider av det, det er også et problem for alle mennesker denne møter. ALLE er farlige, ALLE er i stand til og skade deg, og ALLE vil mest sannsynelig gjøre det da du står med ryggen til. Så, da snur man ikke ryggen til.

Mer kommer.